Publiserte nettstedet som et Tor onion‑speil på en lesbar adresse som begynner med engineer, med nøkkelen generert utenfor verten slik at den aldri havnet i dette repoet eller på en bærbar PC, og lot det være den ene av fire inngangsdører som aldri telles.

Situasjon. Nettstedet svarte allerede på tre protokoller fra ett og samme bygg. En leser som trengte å nå det uten å avsløre at vedkommende hadde nådd det, tok fortsatt en tur via en utgangsnode til en vanlig adresse, og det er noe svakere enn en egen inngangsdør. Den opplagte innvendingen mot en fjerde dør er brannmuren, og den gjelder ikke: anonymitetsdaemonen når nettverket ved å opprette utgående kretser, så ingenting kobler seg inn utenfra, ingen port åpnes, og ingen av brannmurlagene har noe å synkronisere.

Oppgave. Speilet måtte servere de samme sidene som den vanlige adressen, publiseres overalt der de andre speilene publiseres, ha en adresse et menneske kan lese høyt i stedet for en tilfeldig streng, og aldri la den private nøkkelen som er adressen, havne i dette repoet eller på en bærbar maskin.

Handling. Rollen installerer daemonen fra distribusjonens egen pakke, skriver en konfigurasjon der den utgående proxyporten er slått av, og nekter å overskrive en identitet den ikke selv genererte — så en nøkkel som er plassert for hånd, blir ganske enkelt brukt. En lesbar adresse kan ikke velges, bare finnes: adressen er den offentlige nøkkelen i base32, så et prefiks kjøpes ved å generere nøkkelpar til ett av dem tilfeldigvis koder bokstavene man vil ha, og hvert tegn koster trettito ganger så mye som det forrige. Prefikset som ble kjøpt, leses som selskapets eget navn. Adressen er en deklarert verdi i inventaret, og hver converge‑kjøring sjekker at vertens faktiske identitetsfil stemmer med den, så en byttet nøkkel med en utdatert deklarasjon får kjøringen til å feile i stedet for å forbli stille. Nøkkelen fanges av begge hemmelighetsvaktene, etter at det ble målt at det opplagte mønsteret for en nøkkelfil treffer en deploy‑nøkkel og bommer på denne. Å pensjonere den tilfeldige adressen speilet var levert med, var en trinnvis overgang og ikke et bytte, så den publiserte adressen fortsatte å virke mens den lesbare ble publisert. Steget som så ut som det siste, var det ikke: nøkkelen kom riktig på plass og converge‑kjøringen meldte ingen endring, fordi ingenting ennå navnga den nye katalogen, så den nye adressen ble aldri publisert i det hele tatt — rollen feiler nå på en identitet på disk som ingen tjeneste navngir.

Resultat. Nettstedet har fire inngangsdører til ett og samme bygg, og dette er den eneste som aldri telles. Gemini‑forespørsler og Gopher‑tilkoblinger telles per dag uten adresse og uten sti; onion‑tjenesten har ingen teller og ingen innstilling for å legge til en, fordi det å telle en leser der er det ene den protokollen finnes for å forhindre, og blindheten er prisen for den holdningen og ikke et hull i rapporteringen. Speilet betalte seg også som et ekstra par øyne: de første leserne brukte en annen nettlesermotor, som ikke implementerer den rullestyrte animasjonen bunnteksten var avhengig av, så hver eneste av dem fikk kolofonen malt over hele forsiden. Det var en reell feil på det vanlige nettstedet, funnet av publikummet som ikke hadde noen annen måte å melde den på.